Igår var jeg og mamma og pappa på utstilling i Harstad. Vi kjørte til Harstad allerede på fredagsettermiddag, slik at jeg har legat på hotell en natt. Egentlig ganske artig å være på hotell, for det er masse andre hunder der :-) Mamma sier at jeg må slutte å gå som en støvsuger da, fordi hun synes det er irriterende. Men er hun klar over hvor mange ulike lukter det er over alt egentlig?!? Jeg trur ikke det, for hvis hun hadde vært det, så hadde nok også hun gått med nesen i bakken. Men jeg trur ikke at mennesker har noe særlig til luktsinne, fordi de kjenner aldrig hvilken hund som har gått her eller der når vi er ute å går. Ikke heller klarer de å følge spor i skogen hvis noen andre i familien går seg bort. Det er kun jeg som faktisk kan finne den personen da. Jammen er de heldige som har meg assa!! :-)
Men tilbake til utstillingen.
Det var pappa som gikk med meg denne gangen - første gangen faktisk :-) Siden det var hans første gang så oppførte jeg meg eksemplariskt. Vi fikk en 2 premie (blå sløyfe), men mamma og pappa er fornøyd likevel. Dommer var fra danmark og hette Erling Kjær Pedersen. Kritikken var som følgende: Pent, feminint hode. Kunne hatt mørkere øyne. Fin hals/rygg. Veldig lavt ansatt hale. Velvinklet frem og bak. Tilstrekkelig brystdybde. Kunne hatt dypere lende. Tilstrekkelig benstomme. Utmerket pels. Beveger seg litt kort. Kunne vært strammere i front.
Til pappa sa han at grunnen til at jeg fikk 2pr var pga mine lyse øyne og at han ville ha meg mer kraftig. Jeg var desidert den letteste av alle i klassen min ja, men mamma synes og at jeg var den peneste. De andre var alt for tung mener hun, og jeg stoler som vanlig på hva mamma mener :-) Det satt et par med flatcoated retriever breved oss, og de kunne ikke skjønne at jeg gikk ut på blått - de mente og at jeg var den peneste der. Og jeg var jo det da! :-) Men sånn er det. Noen dommere liker den store, tunge typen, og noen synes at det er fint med litt lettere. Jeg var ihvertfall ikke kraftig nok, men det betyr likevel ikke at jeg får mere mat sier mamma. For hun synes fortsatt at jeg er litt tjukk assa!! :-S
Ja, ja. Jeg gleder meg uansett til neste utstilling, så skal vi vel se hva dommeren sier da :-) Pappa skal gå med meg da og, fordi han blir ikke like nervøs som mamma blir. Mamma angrer forresten på at hun ikke meldte oss på klasse 1 i lydighet (enda vi ikke helt har alle momentene inne), fordi vi trente litt breved banen (greit med forstyrrelser syntes mamma) og jeg gikk kjempebra. Jeg krøp tom helt frivillig, og det er noe som jeg aldrig har tilbytt tidligere, så mamma var kjempeglad. Kjempeflink var jeg :-) Dessuten så syntes ikke mamma at de andre i klasse 1 var noe flinke, så hun fann ut at vi skal no bare begynne å konkurrere vi og. Det har jo ikke noe å si hvis vi nuller alle øvelser unntatt inkallingen (for den blir mamma veldig forbauset hvis vi nuller sier mamma. Den kan jeg jo!), mamma får jo trening i å ikke være nervøs så :-) Vi får se hvis vi finner noen konkurranse å delta på :-)
